Litteratur for alle

Vi holder til i ET EGET ROM i Kongensgate 37, Sandefjord. Vi inviterer deg til ulike litterære møter. 

Betraktninger og bøker

Her blir det jevnlig oppdatert om hva vi har på hjertet. 

vis:  hele / oppsummering

For en bok!

Skrevet den Comments kommentarer (0)


For en bok!

"JENTENE"  av Emma Cline

Altså, dette var virkelig godt skrevet om en fjortenårings søken etter bekreftelser og identitet og om hvor sårbare vi er, og derfor lett kan gjøres til ofre.

Slike sårbare faser, som det er mange av i en ungdoms liv, er ikke bare knyttet til alder, men vi har alle sårbare faser gjennom livet, som gjør at vi tar valg som vil følge oss resten av livet. Det handler ikke bare om oss selv, men om hvem vi møter på. Det er dette denne boka handler om.

God lesing!

mvh

Anne-Helene (ojoleser på Instagram)

Vil du styrke immunforsvaret ditt, redusere stresset ditt og bli en anelse mer lykkelig?

Skrevet den Comments kommentarer (1)

Vil du styrke immunforsvaret ditt, redusere stresset ditt og bli en anelse mer lykkelig? Jeg skriver herved ut resepter utover en lav sko.

Jeg tror på en stor sammenheng mellom kulturdeltakelse og helse.

Aktivitet og idrett, det vet vi er bra for helsen. Intervalltrening 4 x 4 ikke minst, hjertet trener seg opp, blir sterkt og utholdende. Men det er ikke bare idrett som fremmer helsen, det gjør annen kultur også. Med kultur mener jeg musikk, dans og drama, bilde og litteratur. Og naturopplevelser. I Skottland får du resept på naturopplevelser. Litteratur på resept som skrives ut i England, har jeg skrevet om før.

I dag skriver jeg ut resepter utover en lav sko. Kjære lesere. Syng, dans, spill, les og snakk! Dette er herved min e-resept til deg. Uten konsultasjon og uten å logge deg inn med bank ID.

Kulturdeltakelse er å være tilstede på kulturarrangementer. Det omfavner eget engasjement og skapende aktivitet. Musikk brukes gjerne terapeutisk i psykiatrisk sammenheng, og det har vist seg at musikk kan lindre smerte og angst. Audun Myskja har gjennomgått forskningslitteratur og viser til dette. Alzheimerpasienter for eksempel, kan få bedret sin livskvalitet, og undersøkelser ved Karolinska Institutt og Kungliga Musikkhøgskolan viser at musikk kan redusere kortisolnivået (Også kalt stresshormonet) og forekomst av endring i oksytocinnivået (noen kaller det kjærlighetshormonet eller lykkehormonet). Og den kan, som annen kunst, endre hjerterytmen din, få deg til å le eller gråte (jeg har nettopp lyttet til «Intermezzo» (pausemusikken til Cavalleria Rusticana), den endrer hjerterytmen*.

Dans fremmer ikke helsen bare ved å trene kondisjon og koordinasjon, men gjør noe med vårt kroppsbilde og vår kroppsbevissthet, og det påvises at smerte kan reduseres. Dans brukes også som kommunikasjon med demente, Nygård sykehjem har musikk og dansekvelder – det er jo fantastisk.

Og drama så klart, hjemme oss spiller vi skuespill og lager drama titt og ofte, hvor mye kan ikke bli sagt med litt rollespill? På samme måte som litteratur kan dram bidra til å utvide horisonten og sette i gang nye tankerekker.

Litteratur skriver jeg jo stadig om, så utdyper ikke dette i dag, men vil avslutte med å nevne bildekunst. Hva er vel ikke mer befriende enn å forsvinne inn i et bilde, eller forsøke å skape et selv? Å male er noe jeg til og fra har gjort gjennom livet, og de øyeblikkene jeg opplever å bli oppslukt av dette, de øyeblikkene må være det man kaller flow!

Det er gjennom en studie vist at visuell stimulering gjennom bilder av kunstverk kan ha effekt på den fysiske og psykiske helsen gjennom reduksjon av blodtrykk, mindre uro og bedre humør.

Disse påstandene over er ikke mine, men resultat av undersøkelser og forskning. Vi er her inne på et tverrfaglig og komplekst område, hvor ulike grupper trekker frem ulike felt. I undersøkelser som dette vil noen f eks legge hovedvekten på det sosiale aspektet ved en helsefremmende opplevelse, mens andre igjen analyserer blodprøver og finner ut at immunapparatet vårt blir stimulert.

Men resultatet så langt er uansett indikasjon på at vi trenger kultur! Hashtag forebyggende helsearbeid.

Annenhver torsdag leder jeg Shared Reading (lesesirkel) etterfulgt av Shared Writing (skrivesirkel) påfølgende fredag, jeg kan med hånden på hjerte si at; aldri går jeg helgen så fornøyd i møte! Neste Shared Reading er 23. mai, og Shared Writing er 24. mai, - dette er siste gang før sommerferien, og oppstart på nytt til høsten. Etter samlingen fredag tok jeg meg i å glede meg til høsten.

(Referansene her er artikler fra «Medisin og vitenskap», og rapporten «Kultur och halsa ett vidgat perspektiv» av Ola Sigurdson)

* Jeg går i lære hva gjelder klassisk musikk, og får ukentlige musikkstykker av Hans. Denne er så vakker! God søndag!

Leselyst!

Skrevet den Comments kommentarer (0)

Leselyst!

Jeg har alltid likt å lese høyt for andre. Mens jeg var au-pair i Berlin og siden tok ekstrajobb som barnevakt under studiene, leste jeg mye for barn, selvsagt på tysk. Jeg oppdaget fort at denne leselysten min var en gave både for barna og meg selv – de elsket det! De ble rolige, glade, spente, engasjerte og fokuserte og det var grenseløst hva vi hadde å snakke om og hva vi kunne finne på av lek ut fra bøkene. En favoritt - blant mange - var Albert Åberg, som jeg fant tilbake til på norsk da jeg selv fikk en sønn. I likhet med de tyske barna jeg hadde passet flere år tidligere, ble også han sugd inn i Albert Åbergs verden. En grunn til det er at jeg elsket disse bøkene selv og var oppriktig interessert i og underholdt av dem. Hvis det er noe barn (og unge – og for så vidt voksne også) merker fort, så er det om engasjementet er ekte.

Sønnen min er nitten nå og høytlesning om Albert er byttet ut med egen lesning av – for øyeblikket: Den tyske filosofen Wittgenstein.

Det var derfor et landskap å gå inn i på nytt, da vi skulle finne bøker til vårt første ”Høytlesning for barn 3-6 år” 1. mai. Det var gøy å besøke barnebiblioteket igjen og se etter egnede bøker. Bøker med mange, fargerike og detaljerte illustrajoner ble valgt. Det var en sann fryd å lese og se gjennom dem hjemme på forhånd. Vi var ganske spente, da det er et enormt spenn mellom en liten treåring og en stor seksåring og vi ikke visste hvem eller hvor mange som ville komme. Gruppen på fire seksåringer og en fireåring var en høyst oppmerksom og engasjert gjeng, ikke bare som tilhørere, men også som ivrige deltakere som hadde mye på hjertet. Både barn og voksne hadde en hyggelig stund og den gleden i seg selv er verdifull. I tillegg til kosen og tryggheten som kan oppstå under en slik lesestund, bidrar det til utvikling av hjernen: ”Å bli lest for som liten har en merkbar og målbar effekt på hvordan barnets hjerne bearbeider historier og forbedrer språkforståelsen”, sier John Hutton ved Cincinnati Childrens´s Hospital Medical Center. Forskning viser at det å bli lest høyt for som liten fremmer muntlig tale, leseferdigheter og evnen til visualisering. Når en voksen leser høyt sammen med barnet, lærer barnet sammenhengen mellom bokstaver, lyder og ord og det blir lettere å lese selv. En annen positiv bieffekt er økt ordforråd.

I 2015 ble forskningsprosjektet På Sporet gjennomført ved Lesesenteret på Universitetet i Stavanger. Resultatene viste at jo større betydning bøker har i barnas liv fra de er små, jo mer forberedt er de til å lese når de begynner på skolen. Lesing påvirker også den fonologiske bevisstheten, som betyr å bli oppmerksom på de forskjellige lydene i språket.

Etter høytlesningen 1. mai fortalte noen av mødrene at barnet deres hadde snakket om det de hadde hørt og sett fra bøkene i over en time etterpå, en ramset til og med opp alle titlene!

Fra ord til ord

Skrevet den Comments kommentarer (0)

Fra ord til ord


Jeg fortsetter med mine innlegg om skjønnlitteraturens egenskaper og gleder, små påminnelser som kanskje kan få deg til å ta frem boken fra bokhylla, med god samvittighet. La oppvasken stå.


Les for å tenke og skrive godt


Å lese er et nødvendig utviklingsverktøy. Og det er i skjønnlitteraturen du finner de beste ordene, de vakreste setningene og de klokeste observasjonene.

Det et bedre å lese enn å skrive, vi kunne i alle fall ikke ha skrevet uten å lese, for om vi ikke leser så vet vi ikke hvordan vi skal skrive, og vet du ikke hvordan du skriver, vet du ikke hvordan du skal tenke, vel det er i alle fall vanskelig å tenke godt!


Så til alle som vil skrive, drømmer om å skrive. Lesing er råstoffet til skriving. Det er lesing som gjør deg i stand til å skape et verk som har skjønnhet og dybde, eller kanskje en lysende innsikt. Vi leser og blir inspirert. Forfatterens ord bli våre, de blander seg med våre tanker og erfaringer. Noe blir fjernet, noe blir lagt til. Andres tanker blandes med egne, og noe nytt skapes. Forestill deg, hvis vi ikke hadde ord i vår hukommelse som beriket språket vårt, vil tenkningen være nokså fattig, ikke sant?


Her kunne det passet å kommet med en digresjon om det å plagiere, en aldri så liten forsvarstale for de som i villfarelse skulle ha kommet til å ha stjålet en nydelig setning om lyset fra Hanne Bramness sine dikt f eks, men plagiat får jeg heller ha til gode å skrive om.


Det er også klart at lesing som appellerer til vår samvittighet, er et viktig aspekt av hvordan vi mennesker tenker verden på. Ah, tenk på hvilken kraft som finnes i ordet!

 

Avslutter med å sitere Jorge Luis Borges; "La andre skryte av sidene de har skrevet, jeg er stolt av de jeg har lest"


Ps. Har du et tema du har lyst til å lese om i søndagsteksten her, så kom med en kommentar i kommentarfeltet her, så lar jeg meg inspirere. Fra ord til ord. ��Kirsten

FLOW

Skrevet den Comments kommentarer (0)

God morgen, god søndag til alle som følger oss.

Med familien som en trygg plattform er det kreativitet som driver meg her i livet. Jeg er kreativ når jeg skaper noe, og aller helst noe nytt. Det er ikke alltid at det ER noe nytt jeg skaper, men det at jeg TROR det, og veien frem. I prosessen - der har jeg det skikkelig bra! Hver dag samler jeg på erfaringer og inntrykk, litt her og der, setter sammen. Så blir det noe. Det er dette NOE som gjør meg fornøyd.

Når drivkraften virkelig slår til, og regjerer over gamle vaner - ja da har jeg det bra da!

Det er ikke så ofte jeg er kreativ bare for moroskyld, jeg er ikke «et lekende menneske». (innbiller meg at noen ville synes det er synd, men er ikke sikker).

Jeg har et mål med det jeg driver med. Jeg ønsker – og det er viktig for meg - at ideen og det jeg skaper skal ha en relevans, at det resulterer i noe, men altså – det er prosessen, veien til målet som gjør meg glad!

Jeg er mest kreativ sammen med andre, og trives i grupper. Jeg oppsøker grupper, og aller helst grupper der jeg kan utrette noe sammen med andre, det kan være frivillige organisasjoner, foreninger, klubber - eller det kan være en skrivesirkel som jeg nå skal fortelle om.

I en kort periode har jeg forsøkt meg frem med å lede en skrivesirkel kalt Shared Writing fritt etter prinsippet Shared Reading – stjålet ideen herfra altså, men med en vri (Shared Reading har jeg skrevet om tidligere; men for nye lesere: Vi samleser en tekst og snakker om hvordan vi opplever innholdet).

Shared Writing – Skrivesirkel tar utgangspunkt i gode tekster, for deretter skrive våre assosiasjoner, og deretter lese opp og snakke om teksten. Som tenkt så gjort. Dette har fungert godt, og med dette som utgangspunkt har formen vokst seg større, den har vokst.

Det som har blitt så tydelig for meg er at vi er så gode sammen, det er gruppen som gjør at dette blir bra. Jeg har ledet, gjort forberedelser og tilrettelagt, men det er det vi sammen har skapt som har gitt energi, som har vært det viktige, og som har gjort at gruppen har vokst.

Fordi jeg stortrives så voldsomt i denne skrivesirkelen, så vil jeg herved fortelle at nå kommer det en skrivesirkel til. Denne gangen på kveldstid. Den vil vare litt lenger, kanskje 2 ½ time slik at vi kan bruke litt mer tid på å skape tekster og dykke ned i tekster. Bare følg med her, så dukker det snart opp nye datoer for Shared Reading – Skrivesirkel.

Jeg vil avslutte med å understreke at dette ikke er et skrivekurs, det er det dyktige Liselotte som holder, og hennes tilbud finner du også her på Facebook og nettsiden vår under tittelen Skrivekurs. Min kompetanse ligger i tilretteleggingen, i kreativiteten, engasjementet og erfaring med litteraturformidling.

Jeg håper DU har lyst til å være med, så vi blir en GRUPPE. Her skal kreativiteten leve (også kalt FLOW). Jeg lover.

(Send meg gjerne en SMS om du tenker at du vil være med 93223040 Kirsten)

Ingen bildebeskrivelse er tilgjengelig.

Det finnes bøker for alle. Du må bare finne dem.

Skrevet den Comments kommentarer (0)

Det er hovedsakelig to måter jeg velger ut bøker på: 1) Anbefalinger fra venner og kjente og 2) Innfallsmetoden. I går var det sistnevnte. Jeg sto foran stativet med «Nye bøker» på biblioteket og tok fire bøker som av en eller annen grunn tiltrakk meg. «Svart vann» av Joyce Carol Oates, «Hjartet er ingen logrande hund» av Laura Djupvik, «Elsken» av Tomas Espedal og «Snøen stryk ut alle spor» av Lars Ove Seljestad. Da jeg leste på baksiden av bøkene, oppdaget jeg at et gjennomgangstema er døden. Jeg ble ikke veldig overrasket. Det ligger i tiden å skrive om døden. Og det er egentlig svært naturlig. Døden er noe som angår og berører alle uansett bakgrunn, preferanser, politisk og religiøst livssyn, livsstil, kjønn og alder. Av den enkle grunn at vi alle kommer til å dø, like sikkert som vi alle har blitt født. Vi har også hatt, eller kommer til å få, ulike erfaringer med døden i både nære relasjoner og på andre måter. Felles er at som menneske forholder vi oss til dette på en eller annen måte, enten vi er redde for det og fortrenger det eller vi tenker på og snakker åpent om det. I skjønnlitteraturen finner jeg en mulighet til å gå inn i noe så eksistensielt som døden på en måte som er befriende. Jeg har behov for å kunne konfrontere redsler, gjenkjenne de uendelige fasettene av sorg og savn, kunne reflektere over dette ledsaget av poesi. Min forståelse av «poesi» er at det betyr å si det som ikke kan sies, gi språk til det som det ikke finnes ord for. Det er for meg en meningsfylt motsigelse, og tilværelsen består jo av en mengde små og store motsigelser!

Jeg har såvidt begynt å lese «Svart vann», selv om jeg var i tvil om jeg turde. Den handler om en måte å dø på som man ikke sjelden ser på film, å sitte fastklemt i en bil under vann. Det er så skremmende at jeg har problemer med å skrive det. Likevel skal jeg lese boka. Skjønnlitteraturen gir meg muligheten til å la meg berøre av det som er vakkert, frydefullt, skremmende og smertefullt. Det er noe jeg ønsker at alle skal gi seg selv tilgang til. Det finnes bøker for alle. Du må bare finne dem.

Ut i elvestrømmen av Lorian Hemingway

Skrevet den Comments kommentarer (0)

 

Vi har lett for å velge de nyeste utgivelsene når vi velger ut bøker. Jeg forsøker å få til en miks med eldre bøker og ukens bok er fra 1993, ikke veldig gammel, men langt fra ny.

Ut i elvestrømmen av Lorian Hemingway er dagens boktips.

Eva vokser opp i et alkoholisert hjem preget av stor uro. Det er følgelig liten stabilitet, noe som gjør henne utrygg. Hun har en trygg favn hos sin tante, sin mors søster, søker tilflukt hos henne. Livet hos tanten er bedre, men jeg kan ikke kalle det rolig og harmonisk. Det er en tøff tone, en røff holdning til livet. Likevel er det en slags trygghet der, som hun ikke finner hjemme.

Dette er en sterk og lavmælt bok om Eva som barn av en emosjonelt skadd mor og hvordan Evas liv derfor ble. Historien hennes trekkes fra hun er cirka ti til hun er voksen med egne barn. Hun er sterk. Hun er rå. Hun er tøff. Og historien hennes er viktig.

Eva historie er slutt, men dette er en historie som noen alltid lever - rundt deg, perifert eller nært. Vi må aldri respektere privatlivets fred så mye at liv ødelegges. Ingen velger å leve i et helvete. Ut i elvestrømmen forteller en sånn historie.

Like mye som denne boken handler om overlevelse handler det om opprør, om kjærlighet som aldri tar slutt, om hvor vi kommer fra og hva som aldri slipper taket i oss - selv om grepet løsner litt innimellom.

~ Anne-Helene ~

~ Instagram: ojoleser ~

Kunstnerromanen Charlotte og litt til

Skrevet den Comments kommentarer (0)

God morgen, god søndag. Det er noen fridager snart, og kanskje også planlegger du en ferie?

 

Her har du to virkelig gode leseropplevelser (bokomtaler) jeg har lyst til å dele med dere:

 

For tiden leser jeg boken vi leser i bokklubben (som heter : Å telle duer) jeg er med i "Dette livet eller neste" av Demian Vitanza. Denne boken handler om Tariq som forteller om oppvekst, radikalisering og om å være fremmedkriger i Syria. Da jeg bokbadet Åsne Seierstad da hun kom med "To søstre" nærleste jeg alt som omhandlet saken, denne boken utfyller på mange måter innsikten og fører oss godt på innsiden. Skrevet i en god fortellende form, og jeg har kommet et godt stykke ut i den.

 

Men romanen som skal få mest oppmerksomhet her er romanen Charlotte., Jeg elsker sånne bøker som denne, språk og rytme er så i samspill med historien som fortelles.

 

Boken heter altså "Charlotte" og denne ble jeg minnet på av min bokklubbvenninne Linda, og jeg ble gående å tenke på den, og måtte finne den frem på nytt.

 

Forsiden er nydelig. Et sorthvitt bilde med romantittel i burgunder. Den viser en sittende kvinne i silhuett foran en høyt vindu, eller en balkongdør. Vi ser noen malerpensler og et tegnebord. (Ikke uforståelig at jeg tok den med meg).

 

Jeg åpner boken og leser at "Denne romanen er inspirert av Charlotte Salomons liv. en tysk kunstner som ble drept da hun var 26 år gammel og gravid. Min viktigste kilde har vært hennes selvbiografiske verk: Liv? Eller teater?"

 

Romanen er bygget opp av setning, linjeskift, setning.

 

Som en sangtekst der den som fremfører må trekke etter pusten, og det er nærmest det vi får som en forklaring et stykke ut i romanen også, der forfatteren skriver at han må skifte linje, for å puste.

 

Han skriver som, og om, at han nærmest er besatt av kunstneren Charlotte Salomon. Vi møter forfatteren selv i teksten. Han skriver om en dragning han har kjent til Tyskland, alt det tyske, fra tyskproduserte skrivebord - til tyske kunstnere.

 

Forfatteren beskriver følelsen av å endelig å få møte det han har lett etter. Han beskriver sitt møte med Charlotte Salomons verk "Liv? Eller Teater?".

 

"Liv? Eller teater?" Charlotte Salomons eget verk er hennes eget liv beskrevet gjennom en rekke bilder, med tekst og musikalske ledertråder. Det er av dette verket David Foenkinos tolker og skriver ut historien hennes.

 

Romanen "Charlotte" gir oss interessante elementer i hennes arbeid, og grunnlaget for hennes eksistens; barndom, første kjærlighet, utdanning, eksil i Frankrike og deportasjon.

 

Charlotte vokser opp i en familie med selvmord i arv, hennes tante - den første Charlotte, senere hennes søster, hennes mor og mormor. Selvmordene blir fortiet og teateret er i gang. Teateret over hennes liv og grobunnen til verket som hun selv har sagt er hennes liv.

 

Albert Salomon er hennes far, og fremtredende kirurg. Han gifter seg med Paula en kjent sangerinne. Charlotte beundrer Paula og det er gjennom Paula Charlotte treffer han som hun forelsker seg i. Charlotte forelsker seg, og blir besatt (like besatt som forfatteren som skriver om henne).

 

Charlotte maler, hun gir bort verkene til en hun stoler på, og hun blir drept i Auswitch, men først altså omformet hun sitt liv, og seg selv - til kunst.

 

Romanen ga meg en livshistorie jeg ikke kjente til, den åpnet døren på gløtt til et kunstnerisk verk, jeg kan velge å utforske mer. Forfatteren har skrevet frem en usedvanlig sterk kvinne, som ble beskrevet som et usedvanlig talent.

 

Kanskje var kunsten hennes måte å holde sin skjebne litt på avstand, som det innledende sitatet av Franz Kafka åpner med. Hilsen Kirsten

Forlag: Solum/Bokvennen, Antall sider 229. Utgitt i Frankrike 2014m Norge 2017. Oversatt av Agnete Øye. Forfatter: David Foenkinos

Dagens bok er "Den siste bjørnen i Vassfaret" av Tom H.Dalbak

Skrevet den Comments kommentarer (0)

Dagens bok er "Den siste bjørnen i Vassfaret" av Tom H.Dalbak

Denne boka hadde jeg skikkelig sansen for! Språket seiler historien frem, jeg bare drives med og jeg bare elsket alle disse referansene til klisjeer som fremstilles ironisk, som at det indre teller samtidig som klesdrakten siner noe annet. Og tekstbiter av sanger som føyer seg naturlig inn i teksten, en forunderlig og fascinerende helhet, en slags fest av en roman, vil jeg si. Dette var rett og slett forfriskende lesing!

Coveret er dog misvisende. Boka handler minst om bjørneforsker Espen Alm, og mest om pappa Espen, om parforhold og farsrollen og om samlivsbrudd og sorgen og sinnet over å ikke få være en stor del av livet til sønnen.

Det er godt å lese en bok der farsrollen står i fokus. Det er ikke for mange bøker om det, mener jeg.

Anbefales!

~ Anne-Helene ~

~ Instagram: ojoleser (her finner du flere boktips enn dem jeg skriver om på Litteratur for alle) ~

Lydbok og boktips mm

Skrevet den Comments kommentarer (0)

God morgen, god søndag! Bokbransjen er i endring, vi leser mindre bøker, men jeg fortviler ikke, innholdet får vi i hvert fall med oss. Vi hører på lydbøker.

 

Jeg har også begynt, jeg som var så glad i papirboka, men det har sin grunn da. Hund.

 

Mannen bak Storytel, Jonas Tellander, har som mål å bli ordets svar på Netflix. Så bli vant til lydboka først som sist. Vi ser mer på Netflix enn TV ikke sant? Tellander mener også at lydboken nærmer seg antall lyttere, som bøkene har lesere. Tellingen av lydbøker gjelder avsluttet bok, ikke en kjøpt (og kanskje ikke lest) bok! Det har ant meg ut i fra diskusjoner på ulike nettsider for lesende at det ikke er like kultivert å lytte på lydbok, som å lese. Jeg har nå i alle fall glede av bøker på mine turer, om det nå ikke er det mest dyptpløyende bøkene, så har jeg stor glede av det. Jeg sparer heller de sammensatte bøkene til jeg er hjemme igjen. Ja takk, begge deler.

 

Har du lyst til å høre en lydbok? Da anbefaler jeg deg den elegante, lekne – men også mørke – lydboka «Nøtteskall» av plot-kongen Ian McEwan

Vi følger et foster. Et foster i mors liv som bruker tiden til å undrer seg over de store spørsmålene i livet (to be or not to be, – skal han la seg føde eller ei), lytter til radio og lytter til sin mor og onkel som planlegger drapet på sin far.

 

Fosteret blir riktig så kunnskapsrik og kulturell gjennom å lytte til radio, derav hans evne til betraktninger over hva som foregår på utsiden av de gjennomsiktige hinnen rundt han.

 

Gjennom fosteret blir vi presentert for forbrytelser, svik og drap. Mc Ewan spiller på Hamlets tematikk i denne boken. Fosterets onkel er Claude (Hamlet`s Clausius). John, faren deklamerer dikt, forsøker å kurtisere sin kone Trudy (Hamlet`s Gjertrud) sin interesse, som bare synes han er kultivert og kjedelig. Claude er en enkel endomsutvikler, og nynner på ringetoner – er det rart fosteret lider under elskovsakten mellom moren og Claude. Han er redd han skal bli sønn av Claude.

 

Det er flere temaer McEwan tar oss gjennom. Moren, Trudy, drikker mer og vin etter som svangerskapet går sin gang.

 

Trudy gjør det til et poeng i å drikke for to litt uti svangerskapet, og i en alder av 30 uker kan han ikke bare skille utsøkte oster fra hverandre, men også diferensiere lærsmaken fra en verdensdel til en annen gjennom placenta. Vi snakker vin. Når moren ikke drikker derimot, da blir pulsen ubehagelig sterk, og han kjenner på hver minste hormonsvingning hos moren. Altså mye alvor i den intense og drivende teksten. Og språket – plettfritt! Jeg tror jeg kan si typisk McEwan. Gjennomarbeidet, fullt og helt.

 

Gled deg til noen gode gåturer, du har fire timer med Niklas Gundersen som leser på øret.

 

McEwan har fulgt meg til fots, og så har jeg kommet hjem til Ole Fogh Kirkeby:s «Robusthet, skrøbelighet og det generøse lederskab«. Med penn og papir, en god kopp kaffe. Det var Kirkeby`s boken som var inspirasjonskilden til innlegget «Er du en av de nye vinnerne». I denne boken tar forfatteren for seg de positive og negative sidene ved robusthet og skjørhet, og kommer frem til idealet som er en robust skjørhet.

 

«Robusthet er blitt et buzzord i medier, stillingsannonser blant headhuntere og i daglig tale» Se opp, snart legger du ikke merke til annet. Robusthet. Robusthet. Robusthet.

 

Last ned en lydbok, ta en tur til fots. Bra for helsen, begge deler. God tur!

 

Kilde: Morgenbladets artikkel om bokbransjen uke 2, «Robusthet, skrøbelighet og det generøse lederskab» av Ole Fogh Kirkeby. Ellers: Storytel er nevnt i teksten. Har linket til lydbokforlaget. Boka jeg henviser til er oversatt av Einar Blomgren. Hilsen Kirsten​


Rss_feed