Litteratur for alle

Vi holder til i ET EGET ROM i Kongensgate 37, Sandefjord. Vi inviterer deg til ulike litterære møter. 

Betraktninger og bøker

Her blir det jevnlig oppdatert om hva vi har på hjertet. 

vis:  hele / oppsummering

Ferrante

Skrevet den Comments kommentarer (0)

”Eg høyrer at folk sjukemelder seg for å lese romanane dine. Dei er fjerne i blikket som om dei tenker på dop; kan dei få lese Ferrante i køen der? Inne på do? Dei gløymer barna sine, dei gløymer ektefellen. Er du klar over kva du gjer med lesarane dine?”

Slik åpnet Gudmund Skjeldal intervjuet med Elena Ferrante (Bergens Tidende og Aftenposten med tittelen ”Den briljante Ferrante”, 2. mai 2015)

Dette spørsmålet synes jeg er så flott da det sier mye om hva det skrevne kan gjøre med oss.

Men kan alle skrive? Jeg mener ja. Alle som kan tenke og føle kan skrive. Også den som ikke kan skrive selv (av helsemessige årsaker eller i ytterste konsekvens analfabeten) kan skrive med hjelpemidler som sekretær eller opptak.

Dyslektikeren kan skrive. Den ”fantasiløse” (som egentlig ikke finnes) kan skrive. Den ubeleste kan skrive. Ja, alle kan skrive.

Skriving kan ta mange former og varianter. Det er romanen som utgis på det store forlaget, diktene som utgis på det lokale forlaget, selvhjelpsboka som utgis på eget forlag eller print on demand. Fysiske bøker hos bokhandelen, på biblioteket, i hylla hjemme.

Det er skjønnlitterære og fagorienterte verk og tekster på nett, i tidsskrifter og aviser. Konfirmasjons- og bryllupssangen og bursdagshilsenen.

Det er sangene og alle tekstene som framføres på åpen mikrofon rundt om på biblioteker, kaféer og litterære møteplasser.

Litteratur for alle vil imøtekomme det skrivende mennesket. Om det er den eldre/demente i skrivegruppe på sykehjemmet, mannen som har skrevet dikt for første gang i sitt liv og leser det på A room with a view – åpen mikrofon, den erfarne sangtekstforfatteren, den nysgjerrige skribenten som vil prøve ut Shared Writing lesesirkel eller den ambisiøse deltakeren på skrivekurs med en drøm om å utgi bok. Eller den skriveglade som ”bare” vil møte andre med samme interesse.

På Shared Writing lesesirkel kan du komme når det passer deg ca annen hver fredag formiddag. Skrivekursene (per nå har vi helgekurs med start fredag ettermiddag på programmet) er for deg som vil investere mer tid og penger for å fordype deg i skriving. Neste kurs finner sted allerede 5., 6., 7. april, og det er ledige plasser både for deg med og uten skriveerfaring. Et fokus vil være på hvordan å skape troverdige karakterer – samt øve på å observere, lytte, komme i gang og videre ved hjelp av igangsettere og skriveøvelser. Jeg tør love deg at du vil produsere mer tekst enn du kanskje har gjort på lang tid.

La meg avslutte med Hans Børlis ord: ”Å skrive er et spørsmål om å finne små nok ord til store nok følelser.”

"Landsbyen" av Juli Zeh

Skrevet den Comments kommentarer (0)

Det blir litt tomt etter å ha lest en bok på nærmere 550 sider. Jeg forlater mange mennesker jeg har blitt kjent med, som har vist seg fra sine fine og ufordragelige sider. Jeg har forstått og lurt på en rekke ting, som litt om litt har blitt klarere, eller ikke, for meg.

Menneskene i "Landsbyen" av Juli Zeh bærer på en fortid som definerer landsbyen, et lite sted med rundt 200 mennesker som bodde bak Berlinmuren. Når den faller åpnes verden for en ny generasjon, men heller ikke denne er helt fri.

En vindmøllepark skal bygges og denne river opp gamle konflikter og sår, presser frem alt som den eldre generasjonen trodde skulle være begravd for alltid.

"Når X forestilte seg den nye generasjonen, så han en hær av unge mennesker med utstrakt høyrearm, ikke for å gjøre hitlerhilsen, men for å ta bilde av sitt eget ansikt med smarttelefonen" (X heter noe annet i boka)

Boka har masse gode formuleringer, ala den over her. Den har gode observasjoner, er samfunnskritisk og underholdende, men fremfor alt opplever jeg en stor respekt og kjærlighet overfor karakterene, fra forfatteren.

Jeg skal helt klart lese mer av Juli Zeh!

Fikk du lyst?

Jeg ønsker deg en god lesehelg!

mvh

Anne-Helene, ojoleser på Instagram

 

Leseglede

Skrevet den Comments kommentarer (0)

GOD SØNDAG! Jeg er stadig på jakt etter den store leseopplevelsen, der metaforen er så slående og samtidige oppleves så selvsagte, eller der beskrivelsene av fenomener og skyggesider blir belyst og rydder opp for meg, slik at jeg forstår noe enda litt bedre. Da er lesegleden god. Lesegleden er kanskje størst der rytmen og lyden i språket er så samstemt med innholdet at nye rom skapes. Da må jeg av og til legge fra meg boken, puste med magen og kjenne på en enormt stor følelse.

En favoritt er forfatteren Lars Amund Vaage. Han får frem disse følelsene i spesielt Rubato og Tangentane, og til dels i Syngja. Nå har jeg akkurat lest Sara Stridsberg «Kjærlighetens Antarktis» og er slått i bakken av språk, poesien, innhold og tematikk, den slipper ikke taket. Det er noe med hvordan det mørke treffer lyset, hvordan det kalde og varme glir inn i hverandre, - det er noe med alle de menneskene som bør bli sett og elsket.

En gang i måneden er du hjertelig velkommen til Litteratur for alle, der deler vi gode leseopplevelser med hverandre. Det kan være den siste boka du har lest, eller den du aldri glemmer. ❤

 

Fay Weldon: En hunndjevels bekjennelser

Skrevet den Comments kommentarer (0)

Denne lille boka fra -84 holder seg godt og den passer bra på en dag som denne, på kvinnedagen.

"Bedre å hate enn å sørge. Jeg synger hatets pris, og all kraft som følger med det. Jeg synger en lovsang til kjærlighetens død", sier Ruth etter mannen stakk av til sin elskerinnne Mary Fisher. Og Ruth? Hun tar hevn!

Det hele er så godt fortalt: Morsomt, infamt og kjønnsrollene er satt på spissen slik at vi tydeligere ser det som ellers er lett å ta for gitt.

Ruth går langt i sin hevn, men hvem er det egentlig som rammes av hevnen?

Jeg skal ikke skrive noe særlig mer, for det tar bort moroa.

Boka kan leses som en ren underholdningsroman eller som utgangspunkt for debatt, faktisk. Og akkurat det med hvordan vi opponerer mot forventet handling og atferd basert på tradisjonelle kjønnsroller og protesterer mot utseendepress samtidig som vi tilpasser oss det - det synes jeg er spennende! Boka er full av slike motsetninger og problemstillinger og kan leses med det for øyet, eller ikke.

God 8.mars! Del gjerne boktipset.

~ Anne-Helene ~

Følg meg gjerne på Istagram, der finner du meg som ojoleser

Noen betraktninger om gjenkjennelse

Skrevet den Comments kommentarer (0)

”Frantumaglia. Tankar, brev og intervju” av Elena Ferrante (Samlaget 2019) er boka jeg leser nå. Jeg har lest de bøkene hennes som er oversatt til norsk, med unntak av billedboka ”Natt på stranda” og debutboka ”Kvelande kjærleik”, som jeg snarest skal få tak i. Jeg misunner dem som ennå ikke har lest Napoli-kvartetten – fire tykke, herlige romaner om en jentes oppvekst i Napoli og senere en voksen kvinnes liv.

”Frantumaglia” var et nytt ord for meg. ”Ordet kommer fra ”frantume”, splint, brotstykke. Med suffikset –aglia, forvandlar ordet seg til ein slags tilstand, kollektiv og med negativ valør.” Det er et ord som Ferrante forteller at moren etterlot seg fra dialekten sin. Hun brukte det for å si noe om hvordan hun følte seg når ”ho blei martra av motstridande inntrykk som trua med å rive henne i filler.” Frantumaglia gjorde henne deprimert, hun kunne bli svimmel av det, og fikk jernsmak i munnen. ”Frantumaglia var noko mystisk, det var årsaka til mystiske handlingar, det var kjelda til alt ubehag som ein ikkje kunne føre tilbake tilbake til ei openberr årsak.” Jeg følte lettelse da jeg leste dette. Noe til nå for meg unevnelig har fått en benevnelse i dette vakre ordet ”frantumaglia”.

Vokabularet mitt utvidet seg med enda et nytt begrep i dag - ”boksorg”. Litteraturhuset i Oslo har fått ny leder, Susanne Kaluza. Til Morgenbladet sier hun: ”Å lese skjønnlitteratur, der du forsvinner inn i et annet menneskes hode og verden og blir borte i noen timer, for så å kjenne på den boksorgen når en god bok er over – du savner karakterene du har levd med inni hodet ditt.” Alle lesende mennesker vil kunne kjenne seg igjen i den opplevelsen. For meg er det å lese ordet ”boksorg” veldig likt gleden og gjenkjennelsen jeg følte da jeg hørte det tyske ordet ”Fernweh” (fjernlengsel). Med ett fikk en sterk og ofte tilstedeværende følelse og tilstand i meg en benevnelse. Det betyr at det er flere i verden som både har fjernlengsel, boksorg og frantumaglia – jeg er ikke alene.

Susanne Kaluza sier også: ”…noe av det aller, aller viktigste vi gjør, er å skape rom for samtale og lange tanker – et felles rom i en tid hvor det er mangelvare…da felles møteplasser er og blir ryggraden i et demokrati.”

Vi er henrykte over at vi har muligheten til å bidra til dette i ET EGET ROM hvor Litteratur for alle holder til. Vi ønsker å skape et rom for at mennesker kan møtes på tvers av kjønn, alder, etnisitet og bakgrunn – dele korte og lange tanker, lufte meninger og komme med betraktninger, la seg overraske og oppleve gjenkjennelse.

"Skjulte skrifter"

Skrevet den Comments kommentarer (0)

Jess, det er fredag og tid for boktips! Det er alltid stas å få dele de bøkene jeg har likt best!

"Skjulte skrifter" av Sebastian Barry er dagens anbefalte bok. Hendelsene er lagt til Irland og tar opp mye av Irlands historie sett gjennom livet til en dame på nærmere hundre år.

Den gamle damen har bodd på institusjon nesten hele voksenlivet, men hvorfor? Er hun gal? Psykiateren som driver stedet har fått beskjed om at alle beboerne må flyttes, da bygningen er i så dårlig forfatning at den må rives.

For å vurdere hvem som skal få hvilket tilbud begynner han å grave i hennes fortid. Hun på sin side begynner å skrive sin historie i all hemmelighet.

Jeg hører stemmen hennes så tydelig, kjenner hvor preget hun er av den tiden hun vokste opp. Det merkes i alt hun sier og hvordan hun tenker. Stemmen til psykiateren, som ikke er voldsomt faglig, er også klar. Jeg tror på alt.

Boka er voldsomt godt skrevet. Den provoserte meg, men empatien med den gamle damen dominerte. Det er bare det der autoritære drittsamfunnet hun vokste opp i som stressa meg! Og akkurat dét har jeg godt av, det har sikkert du også, for vi har virkelig ikke vondt av å oppleve andres virkelighet - selv når det bare er gjennom en bok.

Jeg ønsker deg en riktig god lesehelg, ta en tur innom biblioteket og lån ei bok!

~ Anne-Helene ~

 

Foredrag med mer

Skrevet den Comments kommentarer (0)

Hver søndag deler Kirsten noen ord. (Det har Litteratur for alle bestemt). ����

 

Jeg har mye jeg kan skrive om, det kan for eksempel være om det jeg har foran meg på bordet.

Jeg sitter nemlig og jobber med to presentasjoner, - og det tredje ligger i underbevisstheten.

Tirsdag skal jeg snakke om bøker på medlemsmøtet til Fjorden Sanitetsforening Sandefjord.

Uken etter skal jeg snakke om biblioterapi og Shared Reading for ungdom, for Aust-Agder bibliotek og kulturformidling.

 

Det tredje som skal forberedes er et bokbad med en av en av våre mest leste forfattere fra Vestfold, nemlig Myriam Bjerkli.

 

Dette ligger altså foran meg på bordet, og som alltid er det i denne forberedelsesfasen en haug med notater på ditt og på datt, som jeg nå skal sortere, og samle, for deretter stryke og føye til, frem til den endelige presentasjonen er ferdig.

 

Men, altså det er noe jeg har tenkt på i dag. Det er to danske forfattere jeg aldri helt blir kvitt, det er Tove Ditlevsen og det er Dea Trier Mørch, så derfor blir det noen ord om en av disse i dag.

 

Dea Trier Mørch (f 1941- 2001) var en dansk forfatter og billedkunstner. I disse dager er det utstilling av hennes verker på Louisiana.

 

Moren min hadde, og har fremdeles, en del av bøkene til Trier Mørch, så allerede i ung alder ble disse bøkene med de nydelige, og rare illustrasjonene utenpå lest. Illustrasjonene er sterke og renskårne, og om du har sett dem én gang, så kjenner du dem igjen.

Forsiden på hennes første bokutgivelse «Vinterbarn» viser et blått omslag med forfatterens eget trykk på, en kvinne som ammer sitt nyfødte barn. Ganske vanlig i dag kanskje, men i 1976, som denne romanen kom ut, var dette mer oppsiktsvekkende. «Vinterbarn» er en fortelling om å bli mamma på 70-tallet. En mor var innlagt på sykehuset sammen med andre fødende og det utspiller seg et vennskap mellom kvinnene på tross av ulik sosial bakgrunn. Det er nesten så jeg kan bli misunnelig på fellesskapet som oppstår her.

 

Trier Mørch vokste opp i Nyhavn (Barndomshjemmet er beskrevet i «Skipet i flasken), et levende hjem, der mennesker kom og gikk. Hun startet på kunstskole som 16 åring, og fortsatte med dette, hun gikk gode kunstskoler

I blant annet Polen, Serbia. Flyttet sammen med Troels Trier (musiker). Hun fikk tre barn, ga ut 15 romaner, illustrerte egne og andres verker. Dea Trier Mørch døde av kreft bare 59 år gammel.

 

Jeg er nysgjerrig, vil vite mer, vil til Louisiana, vil lese henne på nytt. Er det bare meg som er nysgjerrig på henne, ville flere vært interessert i å høre mer om henne? Jeg holder av og til foredrag der jeg forteller om ulike forfattere jeg har fordypet meg i, er Dea Trier Mørch - eller Tove Ditlevsen forfattere som DU ville vært nysgjerrig på? (Svar gjerne i kommentarfeltet)

Gi tid

Skrevet den Comments kommentarer (0)

I går, lørdag formiddag, satt jeg i ET EGET ROM for å oppdatere nettsidene våre. En venninne kom innom og vi snakket om hva vi likte å bruke tiden vår på. Vi var enige. På tross av en del goder vi må velge bort var vi fornøyde med hvordan vi brukte tiden vår. Det vi hadde til felles var en god del egentid. Jeg, for eksempel, tenderer mot en motvilje mot byråkrati, autoriteter og rutiner (men er altså ikke arbeidssky for jeg kjenner en dragning mot selvbestemt effektiv og produktiv multitasking). Fordi jeg nå ikke er ansatt et sted, men drifter selv «Litteratur for alle» er jeg i en situasjon hvor jeg kan tillate meg å bestemme over min egen tid. Det er en fryd. Jeg jobber stort sett for meg selv - eller sammen med Liselotte, som dere vet. Og når vi åpner dørene til ET EGET ROM for de ulike aktivitetene våre, så skapes det så fine samtaler. Dette er virkelig (!) verdifull tidsbruk for meg. Jeg har en utrolig fin familie, som nok blir prioritert foran venner. Tiden jeg bruker på shopping er minimal. Jeg har et nokså nonsjalant forhold til interiør og generell butikkhandling, det vil si sjelden, men lar meg inspirere av et par venninner med sansen og er dessuten en lykkelig og takknemlig arvtager av disse. Fordi det jeg jobber med handler om litteratur, leser jeg mye. Lesing kun for avslapping er det sjeldnere jeg gjør, den mer tankeløse gesjeftigheten er nok serier. Jeg leser alltid med en bevissthet, et spesielt blikk; der jeg hele tiden har i bakhodet; kan dette brukes til Shared Reading? Vil denne teksten inspirere skrivere til å skrive? (Shared Writing) Hva kan jeg trekke ut av denne boken som forteller oss om et spesifikt tema? (Hvis jeg for eksempel skal holde et foredrag basert på tema). Skal jeg intervjue en forfatter om en bok, har jeg dette hele tiden i bevisstheten under lesingen. Jeg leser tekster og dikt, lytter bevisst, berører dette, hva skjer nå? Det er en selvfølgelig en fryd når det jeg leser løfter meg UT av bevisstheten og jeg bare er tilstede med det som kalles «oppmerksomt nærvær». Men altså - denne bevisste lesingen GIR energi. Jeg er medlem av Sanitetsforeningen og har valgt å bruke tiden min her, her møter jeg andre kvinner som liker å bruke tiden sin på meningsfylt arbeid og samvær. Dette gir meg utrolig mye, og som ny sanitetskvinne lar jeg meg stadig vekk imponere over all den tid, og med hvilket engasjement(!) kvinnene bruker på frivillig arbeid. Dette gir håp og mening, og arbeidet og samværet binder oss sammen om noe som er større enn oss selv, og kan minne om gleden jeg har til arbeidet og møtene i «Litteratur for alle». Har du lyst til å prioritere tiden din til dette, bli medlem (!) og delta. Det GIR energi! Jeg er også tilknyttet «Verdensdagen for psykisk helse» med årets tema «Gi tid» - avslutter med oppfordring, bli bevisst på tiden din. Gi tid! (Ikke ofre tid) Gi tid til det som gir mening til deg!

"Og hver morgen våkner jeg"

Skrevet den Comments kommentarer (0)

Denne boka er så sterk!

De hadde allerede valgt hverandre, kjent denne selvfølgeligheten mellom seg, som oppstår når man er trygge på hverandre, som når man vet man tilhører et annet menneske, så selvfølgelig som det kan bli når usikkerheten på om det virkelig er dem for alltid er borte.

De hadde allerede valgt, hverandre.

Og de hadde valgt denne her skituren, denne vinterdagen i Oslo, som snudde opp/ned på alt det andre; denne her skituren som endte alt, som er komma, et utropstegn. Den som kommer etterpå når du vet at alt er forbi. Og det tar tid før det som er forbi kan bli starten på noe annet.

Det er det "Og hver morgen våkner jeg" handler om.

Dette er faktisk debutromanen til Marita Hansen. Stemmen hennes er sterk og tydelig. Jeg klarte ikke legge boken fra meg, ble sugd inn i teksten, inn i det vonde. Jeg ble fascinert av språket og en tekst som skjærer gjennom klisjeene om hva sorg er, hva krise er, hva man selv er når man har mistet den som gjorde en hel, ga mening, fjernet tomheten.

Dette er en bok med mening, den er ikke sukkersøt. Boka er kompleks og tankevekkende, den rører ved hjertet og hjernen. Og den utfordrer våre forutinntatte holdninger.

Dette er en god bok! Les den!

~ Anne-Helene ~

~ Instagram: ojoleser ~

Var du en sånn som slukte bøker før?

Skrevet den Comments kommentarer (0)

God morgen, god søndag!

Var du en sånn som slukte bøker før? Har du blitt en person som ikke leser noe særlig?

Har du ikke tid ? Har du ikke konsentrasjon lenger?

Er du en person som stadig tenker at «du skal begynne å lese bøker snart?» Jeg tror du er en som trenger et aldri så lite dytt til å komme i gang igjen.

Bli med meg og tren opp lesemuskulaturen!

Vi begynner pent; en bok på 14 dager?

1. Finn frem boken du har lyst til å lese.

Trenger du boktips kan du forsyne deg fritt i anbefalingene til Anne-Helene som anbefaler en god bok her hver fredag.

2. Bestem deg for å lese 15 – 20 sider hver dag. (klarer du det, er det ca 1 bok på 14 dager). Vi kan heller øke etter hvert - det blir som jogging. Gå noen ganger før du begynner å jogge. Vi skal trene opp lesemuskultaturen. (Til høsten kan vi heller øke...)

Er du fremdeles i tvil om du vil være med på leseprosjektet, så kanskje følgende argumentasjon kan inspirere deg: • Å lese fiksjon kan hjelpe deg med å bli mer fordomsfri og kreativ.

Ifølge en studie gjennomført på University of Toronto opplevde studiedeltakerne, som leste noveller, et mye mindre behov for «kognitiv avslutning», sammenlignet med den gruppen som leste faglitterære essay. Hovedsakelig ble de sett på som mer fordomsfrie, sammenlignet med de som leste essay. «Selv om det å lese faglitteratur tillater studenter å lære om et emne, er det ikke sikkert det hjelper dem med å reflektere omkring det» skriver forfatteren. «En lege kan ha en omfattende teoretisk kunnskap om sitt emne, men dette behøver ikke å forhindre legen i å finne og stille en diagnose, når ytterligere symptomer peker mot en annen sykdom»

• Folk som leser bøker lever lenger.

Dette stemmer ifølge forskere fra Yale, som studerte 3.635 mennesker over 50, og fant at de som leser bøker i 30 minutter daglig, levde i gjennomsnitt 23 måneder lenger enn de som ikke leser, eller de som leser magasiner. Å lese bøker fører til kognitivt engasjement. Dette forbedrer blant annet ordforråd, evnen til å tenke og konsentrasjon. Det kan også påvirke empati, sosial forståelse og emosjonell intelligens.

• Lesing fører til større ro, tilfredshet og forbedret søvn����♥️Finn en bok, og skriv gjerne boktittel og antall sider i kommentarfeltet her! Jeg selv har valgt en novellebok av Maggie O`Farrell «Jeg er, jeg er, jeg er». Den er på 250 sider. (ca 17 sider hver dag).

Blir du med? Hilsen Kirsten


Rss_feed